I Oslo havn må 600 000 m2 havnearealer brøytes ved snøfall. Det er ressurskrevende å håndtere snø raskt nok vekk fra kaiene. Det er viktig å fjerne snø på havnearealene for å kunne ta imot skip og for effektiv logistikk på land.
Snø fra havna kan ved moderat snøfall gjennom vinteren utgjøre en million kubikk snø. En lastebil kan ta ca 10-12 kubikk snø om gangen.
Tippet tidligere snø i sjøen – avventer svar fra Fylkesmannen
Snø fra havnearealene har i Oslo som i andre norske havner raskt blitt tippet i sjøen før den rekker å bli forurenset på kaia. Denne praksis har vært kjent i den interkommunale faggruppen Vannområde Oslo og av tidligere Fylkesmann i Oslo og Akershus.
Fylkesmannen i Oslo og Viken mener at Oslo Havn ikke har tillatelse til å tippe snø på sjøen. De er også restriktive til å etablere flere snødeponi.
Oslo Havn innledet i mars dialog med Fylkesmannen i Oslo og Viken om snøutfordringene og sendte i oktober 2020 «Søknad om midlertidig tillatelse til tipping av snø i sjø for 2020/21», som inkluderer plan for snøhåndtering med omfattende prøvetakingsprogram. Oslo Havn håper at en i dialog med Fylkesmannen kan finne gode løsninger for snøhåndtering i Oslo havn.
Kartlegge forurensning fra snø
Det er høy bevissthet om forurensning fra havnens arealer. Daglig tilsyn sørger for at kaiene og arealene holdes rene for søppel. Forurensningen i snø er knyttet til partikler som grus og sand. Det brukes ikke grus i havna, men veisalt for å unngå is. Det tas prøver i kummer som tømmes for å redusere forurensning fra veivann hele året.
Oslo Havn har i samråd med NGI utarbeidet en rapport om forurensning av snø og foreslår et omfattende prøvetakingsprogram for å kartlegge forurensningsgraden med dagens praksis. Rapporten viser at trafikknivået på kaiene i Oslo havn er lav, sammenlignet med veitrafikk.
Den planlagte prøvetakingen for 2020/21 vil kunne gi et viktig bidrag til en kunnskapsbasert risikoanalyse av dagens snøhåndtering i Oslo havn.
Alternativer for snøhåndtering
Fylkesmannens fokus på forurensning fra snø har ført til økt oppmerksomhet om temaet. Samtidig er det uklart hvor stor miljøforbedring en endret praksis fra å tippe snø i sjøen vil ha. Oslo Havn har kartlagt mulige alternativer til å tippe snø i sjøen. Målet har vært å finne metoder som gir lavest mulig negativ miljøpåvirkning. Alternative løsninger til å tippe snø i sjøen er lagring i deponi i havna, bortkjøring til deponi og levere snøen til NCCs snøsmelteanlegg. Disse alternativene har ulike konsekvenser for miljø og økonomi.
Fylkesmannen er restriktive til å tillate landdeponi for snø. Trafikk og flere forflytninger av snø gjør den mer forurenset. Snøhauger samler opp forurensning og blir en utfordring når snøen smelter og renner i sjøen. Arealmangel i havna kan skape praktiske utfordringer knyttet til oppsamling og bortkjøring av snø. I dialog med havnens kunder er det funnet noen få områder i Oslo havn der snø kan samles, før det eventuelt kjøres bort.
NGI- rapporten viser lange avstander til mulige deponier på land. Å kjøre bort mange lastebillass med snø fra havnearealene vil øke trafikken, og gi mer utslipp til luft, klima og veivann.
Bymiljøetaten bruker NCCs snøsmeltelekter til å ta imot snø fra de mest forurensede sentrumsgatene i indre by. Ved store snøfall tar snøen fra byens gater det meste av anleggets kapasitet. Oslo Havn anser bruk av snølekteren som et alternativ for snø fra de havneområdene som det er forventet er mest forurenset.
Bruk av snøsmelteanlegget vil gi økte kostnader for havnas kunder, og slik bidra til å svekke sjøtransportens konkurranseevne. Dersom alle i Oslo havn må levere snø til snølekteren kan kostnaden beløpe seg opp mot 80 millioner kroner.
Arbeider for bedre vannkvalitet
Bymiljøetaten har ansvaret for å koordinere arbeidet for å oppnå god økologisk tilstand i byens vannforekomster inkludert områder tilknyttet fjorden. Oslo Havn viderefører sitt bidrag til å heve vannkvaliteten i Oslofjorden gjennom sitt samarbeid i den interkommunale samarbeidsgruppen, Vannområde Oslo. Samarbeidsgruppen følger faglig forankrede råd og diskuterer ulike løsninger med både regionale og nasjonale myndigheter.