Tekst og foto: Hans Kristian Riise
Riyad er født i 1954 i Al-Suwayda sør i Syria ved grensen til Jordan. Al-Suwayda ligger fem hundre meter over havet, fire hundre kilometer fra den syriske kysten.
Her vokste han opp sammen med foreldrene Wahida og Nayef og seks yngre søsken, tre gutter og tre jenter.
Riyad beskriver oppveksten i Al-Suwayda som lykkelig, familien hans manglet ingenting.
- Jeg tror ikke det fantes barnehager i Syria den gangen. Min mor var hjemme og passet på oss barna mens vi var små. Jeg hadde mange lekekamerater, vi spilte fotball og hadde det veldig fint. Syria var et bra sted for et sosialt liv og for et barn å vokse opp.
Faren til Riyad jobbet blant annet i det syriske forsvaret. Han var flink til å prioritere familien.
Sommerferiene tilbragte de gjerne på landsbygda. Sjøen spilte ingen stor rolle i oppveksten til Riyad.
- Jeg kommer fra innlandet, så jeg hadde ikke noe spesielt forhold til sjøen eller havnebyer i oppveksten. Men jeg har vært på ferie på den syriske kysten og i havnebyen Lattakia nordvest i Syria.
Studier i Wien og Trondheim
Etter gymnaset flyttet Riyad til Wien for å studere. Men han fikk ikke plass på ingeniørstudiet, og valgte derfor å studere kulturteknikk.
Kanskje var dette et uttrykk for Riyads pragmatiske forhold til livet, at man må ta vare på de sjansene man får. Eller kanskje drømmen om å studere i utlandet stakk enda dypere i Riyads underbevissthet enn drømmen om å bli ingeniør.
- Jeg lærte meg tysk og ble de nærmeste årene mer og mer klar over at det er ingeniør jeg ønsket å bli, sier Riyad.
Riyad var uansett fast bestemt på å flytte tilbake til Syria etter fullførte studier. Men skjebnen ville det annerledes.
I Wien traff Riyad sin første kone, en norsk kvinne som også studerte i byen. Sammen flyttet de til Trondheim, hvor Riyad fikk plass på ingeniørstudiet på NTNU og dermed kunne forfølge drømmen om å bli ingeniør. I 1986 var han ferdig utdannet sivilingeniør innenfor bygg.
Nå fikk Riyad jobb i et mindre konsulentfirma i Asker, hvor han blant annet dimensjonerte og konstruerte nye skoler, idrettshaller og næringsbygg.
Den opprinnelige planen om å flytte tilbake til Syria ble forkastet. Riyad hadde stiftet familie og det ble et naturlig valg å slå røtter i Norge.
Jobb i Oslo Havn
I 1996 oppstod det en mulighet til å jobbe i Oslo Havn som spesialingeniør.
- Jeg visste ingenting om Norge i oppveksten. Da jeg bodde i Wien, før jeg traff min første kone, hadde jeg ikke noe forhold til Norge. Det er tilfeldig at jeg endte opp her. Jeg hadde heller ingen spesielle planer om å konstruere kaier. Men jeg er utdannet innenfor konstruksjonsfagene betong- og stålkonstruksjoner. Da det oppstod en mulighet i Oslo Havn var det et naturlig valg for meg.
Tillitt på store prosjekter
Riyad må ha vært svært dyktig allerede den gangen, for han fikk umiddelbart tillitt på store prosjekter.
- Jeg begynte med Bygdøynes brygge, hvor jeg prosjekterte og dimensjonerte bæresystemet, prosjektledet og tegnet konstruksjonstegningene og gjennomførte prosjektet den gangen.
Neste store prosjekt for Riyad var Filipstad vest, hvor han også prosjekterte og prosjektledet selv.
- På disse prosjektene hadde vi ikke eksterne entreprenører, det var vår anleggsgruppe internt som den gangen bygde både Bygdøynes brygge og Filipstad vest. Det eneste vi trengte eksternt var fundamentering av stålrørspelene.
Siden har det blitt vanlig å samarbeide med eksterne konsulenter og entreprenører i forbindelse med store prosjekter, hvor Riyad da fyller rollen som prosjektleder.
Riyad har vært involvert i en rekke store prosjekter i Oslo Havn. Blant annet utbyggingen av Sjursøya containerterminal, hvor det til sammen har blitt bygget 665 meter kai i to byggetrinn mellom 2005-2007 og 2013-2015.
Han har også prosjektledet kaibygging og tilretteleggingen av Hjortnes terminal for Color Magic og Color Fantasy, og vært prosjektleder for ny adkomstvei på Hjortnes i 2007-2008.
- I 2016 begynte vi med rehabiliteringen av Akershusutstikkeren, som nå er ferdig. Vårt neste store prosjekt er å fortsette med Nordre Akershuskai, nabokaiene til Akershusutstikkeren, som også trenger en betydelig rehabilitering.
Hverdagen
Dokumentene på pulten til Riyad er møysommelig organisert i små bunker. Geometritrekanten Aristo har han hatt siden tiden i Wien. Den er visst litt større enn de man har i Norge.
Hvis Riyad åpner kontorvinduet kan han kjenne lukten av saltvann og høre vinden og bølgene som slår mot kaikanten, kreftene som over tid bryter ned en kai.
Men det er lettere sagt enn gjort, for vinduskarmen til Riyad er fylt med bilder av familien, de fire døtrene, barnebarnet og et flott bilde av han selv sammen med hans nåværende kone, Iman, fra bryllupet for tjue år siden.
Høyt verdsatt
Riyad er en høyt verdsatt kollega, både internt i Oslo Havn og hos eksterne samarbeidspartnere.
- Riyad er som støpt for denne jobben. Han er erfaren, tålmodig, systematisk og kunnskapsrik, sier Plan- og utbyggingssjef Espen Dag Rydland.
Alltid til å stole på
- Riyad er stø på skøytene når det kommer til kaikonstruksjoner. Han har verdifull kompetanse som er gull verdt for å passe på arvesølvet vårt. Ingen kai, ingen havn, sier eiendomsdirektør Åsa Kihlander Nes.
Christian Skodde i NRC Group har vært entreprenør på flere av prosjektene til Riyad, blant annet nå nylig på Akershusutstikkeren men også på store prosjekter i Sydhavna.
- Riyad er en av de mest profesjonelle prosjektlederne jeg har jobbet sammen med. Han har fokus på at samarbeid mellom byggherre og entreprenør alltid skaper det beste resultatet for prosjektet. I forhandlinger er han tøff, men alltid rettferdig. Han har evnen til å se problemstillinger fra ulike ståsteder. Men hans desidert mest respekterte egenskap, er at han alltid er til å stole på, sier Skodde.
Viktig med gode kaier
Oslo har en tusen år lang historie som havneby. Havna har vært avgjørende for Oslos utvikling som hovedstad.
I dag vet vi at sjøveien er miljøveien, den klart mest miljøvennlige metoden for transport av gods.
I Oslo Havn har vi et viktig samfunnsoppdrag med å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift. Vi skal tilrettelegge for en effektiv og miljøvennlig sjøtransport og føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde.
Kaiene må derfor ha en kvalitet og en dimensjonering som gjør at de kan ta imot en rekke forskjellige fartøy, blant annet containerskip, ferger, marinefartøy og skole- og forskningsskip.
Konstruksjon og vedlikehold av kaier er dyrt og tidkrevende. Kaiene Oslo Havn bygger skal derfor ha levetid på minimum hundre år. Når man først bygger skal det gjøres skikkelig.
Dette samfunnsoppdraget ligger Riyads hjerte nær.
- Sjøveien er avgjørende som ferdselsåre for person- og godstrafikk. Internasjonal handel er viktig for norsk økonomi. Sjøtransport er den mest miljøvennlige og effektive transportformen for gods inn og ut av Oslo. For å opprettholde vår viktige rolle som havneby kreves det gode og solide kaier i Oslo.
Fornøyd med livet
Selv om Riyad har bodd i Europa i hele sitt voksne liv har han opprettholdt et nært forhold til brødrene og søstrene i Syria.
Det er nå ti år siden han har besøkt hjemlandet på grunn av den brutale konflikten som har ødelagt så mye.
Al-Suwayda var lenge forskånet fra aktive kamphandlinger, men ble i 2018 utsatt for et terrorangrep fra IS.
Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilken påkjenning det er å ha familie som befinner seg i nærheten av en slik situasjon, og Riyad har naturligvis vært bekymret for sikkerheten til slektningene.
Men han er samtidig flink til å fokusere på de tingene han kan påvirke her i livet. Han utstråler en indre ro og en naturlig tilfredshet med livet han lever og valgene han har tatt.
- Jeg er veldig opptatt av prosjektene mine og å gjøre ting ferdig. Akkurat det er det ikke så veldig mye å tenke rundt.
Riyad er 65 år og har jobbet i Oslo Havn i snart tjuefire år. Men han har ingen umiddelbare planer om å pensjonere seg.
- Jeg har ikke lyst til å slutte når jeg er 67 år. Jeg vil jobbe til jeg blir minimum 70 hvis helsa holder seg som den er nå.