Oslo Havn logo Oslo Kommune
Grønn byutvikling på Filipstad

Grønn byutvikling på Filipstad

Sommerstudentene ønsker seg et våtmarksområde og bekker som flommer over Ali-bygget på Filipstad.

PUBLISERT: 01.09.21

Filipstad kan bli attraktivt med våre ideer om grønne byområder og mange aktiviteter. Det mener studentene i sommerprogrammet, som var et samarbeidsprosjekt mellom Cowi Try og Oslo Havn. Bak fra venstre: Torkel Manne, Karl Magnus Torgrimsen, Håkon Selstad Thingbø, Gaute Lund Berg og Henrik Vassdal. Foran fra venstre: Siri Hauso, Nadja Grozdanic, Sarah Løvald, Amna Gonilovic, Marthe Muri Skalmerås, Viola Frederikke Loktu Telstø. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Filipstad skal ikke ligge brakk og vente på byutvikling, men huse flerbrukshall og svømmebasseng.

I syv uker har 11 sommerstudenter boltret seg med innovative ideer om hvordan Filipstad kan bli, både i venteperioden før byutviklingen skjer og når den endelige bydelen står ferdig. De var med i et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Havn og COWIs sommerjobbprogram  COWI Try.

– Ideene våre bør vurderes når en fremtidig reguleringsplan for Filipstad utformes. Vi tror ideene kan bli attraktive for Oslos befolkning, sier Marthe Muri Skalmerås og Henrik Vassdal.

Om noen år vil Filipstad bli et attraktivt, sentrumsnært område ved Oslo vest. Nær Tjuvholmen og Aker Brygge skal det vokse opp en ny bydel ved sjøen. Området har ligget brakk og har huset tomme containere i flere år. I den senere tid har det kommet flere midlertidige tilbud, blant annet den populære Trettenparken og en hub for elektriske transportløsninger. Mange aktører tar til orde for å bevare Ali-bygget, der det i årevis duftet nykvernet kaffe fra Johs Johannessen. Sistnevnte har nå flyttet ut og bygget overtas av grunneier Oslo Havn i oktober. Studentene vil gjerne påvirke utviklingen.

Klimaendringer
Mange rapporter viser til at klimaendringene allerede skaper utfordringer som flom, ras, tørke og branner. Byggebransjen må bidra til reduserte klimautslipp. Ny infrastruktur bør ha klimautslipp nær null, også på Filipstad. Samtidig skal området bli et godt sted å bo. Sommerstudentene har fått mulighet til å se på nye løsninger og bryte barrierer.

– Regn og overvann bør utnyttes som en ressurs, istedenfor å gjemmes under bakken, foreslår studentene.

Våtmarksområde 
– Oppsamlet regnvann på Ali-byggets tak kan renne som bekker nedover fasaden, fosse over en pergola og ned i et vannmagasin. Her møter vannet et grønt våtmarksområde på Ali-plassen, og renner videre i åpne bekker til rørene fører det ut i sjøen. Våtmarken og bekkene er beplantet med hardføre vekster som tåler tørke og flom. Eksisterende bekker bør åpnes opp. Fossefallet over kaffebaren i første etasje kan gi assosiasjoner til tropiske strøk. På taket er det grønn hage og klatreplantene omslutter Ali-bygget. Ny design tar i bruk kaffebønnenes form og farge. Biene summer. Naturen bør overta Filipstad, mener studentene.

Vann som livsgrunnlag
 Vann er grunnlag for alt liv. Overflatevann behøver ikke å være et problem, men kan brukes til å gjøre Filipstad mer selvforsynt med vann. Vi foreslår at det brukes til sanitære løsninger og nedkjøling av ventilasjonsluft, ja det er til og med mulig å drikke det, mener studentene. De har latt seg inspirere av eksempler fra flere europeiske land.

Mer aktivitet
Filipstad kan bli et attraktivt område for aktivitet i venteperioden, og forhåpentligvis også når bydelen er utviklet. Det tar mange år å bygge ut området. Istedenfor høye byggegjerder, som stenger ut befolkningen i årevis, kan området få flerbrukshall og midlertidig svømmebasseng.

Om vinteren utnyttes vannet til skøytebane. Flerbrukshallen og uteområder bør huse mange ulike typer idretter. Det kan inngås avtale med idrettslag, men det er også viktig å bidra til uorganisert aktivitet. Hallen kan huse arrangementer og markeder. De grønne uteområdene med vannkanaler kan bli viktige møteplasser. Hvert grøntområde er delt inn i ulike soner for lek og rekreasjon. Ved sjøen ligger flytebrygger for bading, og en flytende våtmark dupper på overflaten. Studentene tror utbygger kan tjene penger på 45 parsellhager.

   – Vi tror det er viktig å sette Filipstad på kartet nå, slik at folk skjønner at de kan bo der i fremtiden. Dessuten vil folk ha aktiviteter. Det er ikke nok med leiligheter eller restauranter, mener Marthe og Håkon.

Nå har sommerstudentene i COWI Try reist tilbake til studiestedene for å begynne det fjerde eller femte studieåret. De fleste kommer fra NTNU i Trondheim, og noen er fra universitetene i Bergen og Stavanger. Sammen dekker de flere fag som byplanlegging, og ulike retninger innen ingeniørfag. Tverrfagligheten skaper kreativitet.