Byentusiaster på containersightseeing
Flere karaktiserte det som en a-ha-opplevelse å få en guidet tur gjennom terminalområdene på Sjursøya.
Formålet med befaringen var å lufte spørsmålet: Hvilke argumenter finnes det for å ha, og videreutvikle en godshavn i en miljøby som Oslo?
Vi ble kjent med blant annet disse argumentene:
– Skip erstatter hundrevis av vogntog
– Overgang til el-drift på vann og land
– Rasjonalisering av administrasjon og drift
– Gjenvinning av stein
– Bygge i høyden, spare plass
Trafikkdirektør Einar Marthinussen guidet og fortalte om hva Sydhavna havn tar i mot av viktig gods som samfunnet er avhengig av. Noe av hensikten med turen var å tilby vanlige folk å se med egne øyne hvilken betydning gods- og containerhavna på Sjursøya har for Oslo
– «Velkommen til Boby industri-reiser» startet guiden spøkefullt.
Deltakerne fikk informasjon om hva som befant seg bak containere, siloer og gigantiske pakker ferdig klargjort til videre transport ut til Østlandet. En havn full av kraner og containere kan virke fremmed og ha lite med den enkeltes hverdag å gjøre. Men med litt nærmere innsikt i hva som egentlig foregår på havna, ble tilhørerne gjort oppmerksom på at dette er noe som også kan angå byens borgere.
– Via Sydhavna kommer stål, armeringsjern og betong som bidrar til bygging av Bjørvika og andre store bygge- og infrastrukturprosjekter i byen, sa Einar Marthinussen.
– Dette er ferdige husmoduler som er på vei til en nytt boligfelt som å skaffe noen et nytt hjem. Her kommer korn som skal gi oss brød på bordet, og dette er trepellets som erstatter forurensende kull. Tenk om alt dette skulle kommet i biler, fortsatte Marthinussen og pekte til høyre og venstre mens bussen kjørte gjennom terminalområdet
Oslo Havn skal legge til rette for modernisering
Tilhørerne fikk også høre om elektriske stablekraner og andre teknologiske fremskritt som skal føre til utslippsfri havn.
– Det gjelder å motivere kunder og havneoperatører til å modernisere seg. Når teknologien er på plass vil også store dieseltrucker byttes ut med elektriske og strømgenererende maskiner, sa Einar Marthinussen.
– Mange av operatørene som har holdt på en stund vil jo gjerne gjøre det på den måten de alltid har gjort det, fortsetter Marthinussen. Det er både er plasskrevende, lite rasjonelt og lite miljøvennlig. Det er viktig å stimulere og legge til rette for at alle ledd bidrar. Vi må bygge i høyden, samle oss, og rasjonalisere aktiviteten.
– Arealet tilgjengelig for havnevirksomheten er halvert de siste 10-15 årene. Når man skal flytte fra hus til leilighet, må man ofte prioritere litt hva som skal være med på lasset, og som regel tar det litt tid til å komme i orden. Sånn er det i Oslo havn også.
Ytterst på Sjursøya fikk de oppmøtte gå ut av bussen og klatre opp i Stubbebrytern som er en gammel kran som nå står til pynt ytterst på bufferområdet. Derfra er det spektakulær utsikt over oslofjorden, øyene og byen.
Debatt: Er en industrihavn så tett på byens befolkning forenelig med miljøvennlig byutvikling?
Mange stiller spørsmålet «Er det ikke veldig langt inn å frakte alt godset i en så lang og smal fjordtarm som oslofjorden?»
– Jo! Men det er hele poenget, sier Einar Marthinussen.
– Jo nærmere målet vi kan frakte gods med båt, dess mindre transport på veien. Ett skip kan erstatte 400 vogntog på E18. Oslo Havn betjener halve Norges befolkning. Sjøveien er miljøveien.
Skanska fortalte hvorfor det er viktig å satse på gjenvinningsterminaler på havnene. Dette er et system som tar i bruk overskuddsmasser isteden for å bruke tid, ressurser og transport på å kjøre det ut. Den kortreiste steinen gjenbrukes i nye byggeprosjekter, og er derfor både lønnsom og miljøvennlig.
Dråpe i havet
Spørsmål som kom opp i debatten i etterkant av befaringen var:
– Men blir ikke dette en dråpe i havet? Hva hjelper det hva lille Oslo gjør i den store sammenhengen?
Svaret er at noen må vise at det går an, slik at vi kan få med oss flere på tankegangen, forskning og teknologisk utvikling på området. Oslo vil gå foran.
– Det er mye endringsvilje i å se hva som er mulig, skyter Heidi Neilson inn. Hun er miljøsjef i Oslo Havn, og la til:
– Mange havner fra hele verden ser allerede til Oslo, så ting begynner virkelig å skje.