Samferdselsministeren åpnet «nye» Oslofjorden
Et skikkelig langvarig støt i skipshornene i Oslofjorden i dag, 11. mai, klokken 15 markerte at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen hadde åpnet den "nye", utbedrede innseilingen til Oslo. Med det har Oslo fått en tryggere og mer effektiv innseiling.
Oslo har Norges mest trafikkerte gods- og passasjerhavn. I tillegg har indre Oslofjord høy tetthet av fritidsbåter. Med en tryggere sjøvei som mål har derfor Kystverket siden høsten 2015 utdypet og merket om skipsleia fra Drøbak til Oslo, melder Kystverket i sin pressemelding.
– Med dette er riksveg 1, sjøvegen, gjort enda mer tilgjengelig for større skip, med tryggere ferdsel for både private og næringslivet. Det er viktig, for næringstrafikken går med stadig større og mer dyptgående fartøy med økt kapasitet. Da må vi legge til rette for det med god og trygg innseiling til havnene, fastlår Solvik-Olsen under åpningen.
Økt sjøsikkerhet for fremtiden
– Den viktigste effekten av prosjektet er økt sjøsikkerhet. Oslo har fått en tryggere innseiling, der den nye merkingen gir en enklere og mer intuitiv navigering. Prosjektet reduserer risikoen for ulykker som kan sette både helse og miljø i fare, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.
– Det vi har bygd her er en skipslei for fremtiden. Det er ikke slik at fartøyene i Oslofjorden plutselig er større i morgen eller neste uke, men vi må se på utviklingen og legge til rette for den trafikken som er her om 50 til 100 år, legger regiondirektør i Kystverket Sørøst, Harald Andreassen, til.
– Den nye merkingen følger internasjonal standard og gjør at brukerterskelen er senket – man trenger ikke være spesialist for å kunne navigere trygt etter sjømerkene. Med to farledsløp er det dessuten lagt til rette for en bedre trafikkseparering av store fartøy. Før prosjektet måtte de største laste- og cruiseskipene over i motsatt skipslei for å styre unna grunner. Dette kunne skape farlige situasjoner, sier ansvarlig for merkeprosjektet Steinar Hansen i Kystverket.
Stort og komplekst prosjekt
Utbedringen av innseilingen til Oslo har vært et todelt prosjekt. Del én, utdypningsprosjektet, ble fullført våren 2016. Da ble 24 små grunner fra Drøbak til indre Oslofjord fjernet, og dybden i hovedfartsåra økt fra 11 til 14 meter. Utdypingen medførte at merkingen av seilingsledene også måtte endres og oppdateres. Del to, merkeprosjektet, startet høsten 2016 og er fullført denne våren. Totalt har hele prosjektet, med utdyping og nymerking, kostet nesten 200 millioner kroner.
Merkeprosjektet har vært det største av sitt slag i Kystverket i moderne tid, med ombygging og fornying av samtlige navigasjonsinstallasjoner på strekningen fra Drøbak til Oslo sentrum.
– Å gjennomføre et så stort og komplekst prosjekt, i et område der sjøtrafikken surrer og går rundt en hele tiden, har vært utfordrende. All honnør til de sjøfarende som i denne perioden har måttet navigere seg gjennom en haug av kartrettelser og endringer, sier Hansen.
– De tidligere sjømerkene i Oslofjorden ble etablert etter behov i forskjellige tidsepoker, og var av høyst varierende virkningsgrad, kvalitet og tilstand. Nå har vi fått en merking der alle navigasjonsinstallasjoner er tilpasset og del av en helhet, forklarer han.
Alle sjømerkene på strekningen er nå utstyrt med solceller og dermed selvforsynte med strøm. De er altså ikke lenger avhengige av landstrøm, med den risikoen det innebar ved strømbrudd. I tillegg til økt driftssikkerhet på sjømerkene blir det også lavere drifts- og vedlikeholdskostnader.
Båtfolket må oppdatere kartene sine
Til sammen er det gjort hele 146 endringer fra den tidligere sjømerkingen. Med andre ord; denne sommeren er en helt ny merking av innseilingen på plass. Det innebærer endringer for samtlige navigasjonsinstallasjoner på strekningen Oskarsborg–Oslo.
– En slik endring vil være en navigasjonsmessig utfordring. Ikke bare for nyttetrafikken, men også for fritidsbåtflåten. Vi kan derfor ikke få understreket sterkt nok viktigheten av at alle, både store og små fartøyer, sørger for å til enhver tid ha oppdaterte kart, sier Hansen, som også retter en takk til Kartverket, som har sett viktigheten av å prioritere å få registrert nye kartdata så fort som mulig.