Oslo Havn logo Oslo Kommune

Oslo bys kornlager

Bor du i Oslo-området og er glad i boller? Uansett om du kjøper ferdige boller på bakeri eller lager boller selv, så har melet som blir brukt sannsynligvis vært innom siloen her på Vippetangen.
  • Joda, kornsiloen på Vippetangen er fremdeles i bruk. Hvete fra hele kysten blir fraktet hit med bulkbåt, hvor det lagres og distribueres videre for produksjon og salg. Kornsiloen på Vippetangen ble første gang tatt i bruk i 1934. Til sammenligning stod den første delen av silobygget på Sjursøya ferdig i 1959 – 25 år senere.

Selv om kornsiloen på Vippetangen er eldst, så er det lagret på Sjursøya som er størst. Kornkapasiteten på Sjursøya er over dobbelt så stor som på Vippetangen, med henholdsvis 35 000 tonn og 15 000 tonn.

Det er Strand Unikorn som driver transittlagrene på Vippetangen og på Sjursøya. På Vippetangen lagres utelukkende korn til bruk i matproduksjon, hovedsakelig hvete, mens vi finner alle norske kornsorter på Sjursøya, hvor korn til bruk i dyrefôr blir lagret. I tillegg importers mais, maisgluten, soyamel og rapsekspeller.

Stian_Ramstad.jpg
Stian Ramstad er operatør på kornsiloen på Sjursøya (foto: André Strand).

Siloen på Sjursøya består av 102 «celler», hvor kornet blir oppbevart før det distribueres videre. Den høyeste cellen rager 44 meter over bakken og er 28 meter bred.

Kornet kommer inn med bulkbåter og blir effektivt fraktet i land med en stor gravemaskin, som losser 200 tonn korn i timen. «Grabben» kan løfte to tonn på én gang. Kornet fraktes videre på samlebånd og heises opp i siloen med en elevator.

Når kornet skal lastes om bord i båten går det litt raskere. Da brukes en stor kran som kan pumpe 500 tonn korn i timen, avhengig av type korn.

Strand Unikorn.jpg
Lasting av matkorn på Sjursøya (foto: André Strand).