Oslo Havn logo Oslo Kommune

Landstrøm i Oslo havn

Oslo Havn har en langsiktig plan for å kunne tilby landstrøm, og ønsker finne løsninger med mest mulig miljøeffekt i samarbeid med rederiene og kundene.

Oslo Havn ønsker landstrøm
Når det kan tas i bruk, er landstrøm til skip et effektivt tiltak for å redusere klimautslipp og gi bedre luftkvalitet i Oslo. Derfor har Oslo Havn KF en langsiktig plan for å kunne tilby landstrøm til våre kunder.

Har søkt om støtte
Oslo Havn KF har søkt Enova om støtte til et landstrømprosjekt  til utenlandsfergene på Utstikker II. Landstrømløsingen er beregnet å koste om lag 10 millioner kroner. Om vi får støtte fra Enova til prosjektet og eventuelt hvor mye vi får i støtte vil danne grunnlag for en vurdering og beslutning om Oslo Havn KF går i gang med prosjektet. Dersom vi går i gang med bygging av nytt landstrømanlegg på Utstikker II, vil det stå ferdig til bruk innen 1. juli 2018. På sikt skal landstrømanlegget driftes av brukerne av anlegget, slik Color Line drifter anlegget på Hjortnes i dag.

Forskjell landstrøm til ferger og cruise
Det er enklere å tilpasse landstrøm til skip som går i faste ruter hele året, slik som utenlandsfergene, enn cruiseskip. Color Magic og Color Fantasy er relativt nye skip, og det var derfor fornuftig å bygge dem om til å gå på ren strøm i 2011 og 2012. 

Landstrøm til Colorline-båtene på Hjortnes har vært et vellykket tiltak. Beregninger viser at det har redusert det totale luftutslippet av NOx fra Oslo havn med 9 prosent.

Oslo Havn KF er i løpende dialog med rederiene for at eventuelle nye skip blir bygget for landstrøm. Rederiene er positive til landstrøm. DFDS-fergene har redusert utslipp av NOx tilknyttet sin produksjon av strøm om bord med 80 prosent siden 2007 – uten bruk av landstrøm.

Det er mer komplisert å tilby landstrøm til cruiseskip. Den tekniske løsningen er enkel nok, men krever relativt mye plass og store investeringer. Et nytt landstrømanlegg vil være 300 kvadratmeter og gå over to plan. Skipene har ulik størrelse, lengde og høyde, og selv om alle skip har lik plugg (etter innføring av felles internasjonal standard i 2012), så vil det kreve en del tilpasninger på land. Cruiseskipene bruker også en annen frekvens enn fergene, henholdsvis 60 Hz og 50 Hz, og rederiene kan endre rute fra sesong til sesong. Dette skaper utfordringer. 

EU-direktiv
Det er per i dag hverken et internasjonalt eller et nasjonalt krav om at skip skal benytte landstrøm. Det er riktig at det er et EU-direktiv som pålegger alle store europeiske havner å tilby landstrøm innen 2025. Men det samme direktivet sier også at dette er avhengig av etterspørsel og vurderinger av kost-nytte.

Selv om havner tilbyr landstrøm kan de ikke pålegge rederiene å bygge om eldre skip. I stedet for å pålegge rederiene å bygge om gamle skip for mange millioner kroner i dag, mener Oslo Havn KF at det må være mer hensiktsmessig at disse pengene investeres i nye, moderne og mer miljøeffektive skip.

Havneloven
Oslo Havn KF mener at Havnelovens bestemmelse om mottaksplikt hindrer oss i å avvise skip med begrunnelse i at fartøyet ikke kan koble seg til landstrøm. Det gis riktignok anledning til å fastsette begrensninger i mottaksplikten når miljøhensyn tilsier det, men dette er ment å være en unntaksregel for mottaksplikten. Skip som bryter med internasjonale og nasjonale miljøkrav, og som kan utgjøre en miljørisiko, kan normalt avvises –  men ikke ordinær skipstrafikk.

Havneloven er for tiden under revisjon. Mottaksplikt og miljø kan bli aktuelle tema for utredning i forbindelse med denne revisjonen. 

Les mer på miljøsidene våre.