Norske havner står overfor en betydelig transformasjon gjennom digitaliseringsprosjektet Digital Havn. Prosjektet er et samarbeid mellom tjue havner, Kartverket og Norske Havner.
- Vårt må har vært å etablere en digital infrastruktur som skal effektivisere og modernisere havnedriften i Norge. Vi har nå standardiserte, kvalitetssikrete og offentlig tilgjengelige havnedata som kan gjenbrukes til flere effektiviseringsformål, sier Hege Berg Thurmann, prosjekteier og FDVU-direktør i Oslo Havn.
Digital Havn hadde oppstart høsten 2023, og sluttrapporten leveres til Kystverket i april. Prosjektet har fått 10,5 millioner i støtte gjennom Kystverkets tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner.
Målsettinger
Digital Havn hadde fire ambisiøse mål for digitalisering av Havne-Norge:
- Kartlegging av havnedata og dybdedata: Gjennomføre kartlegging av havnedata og dybdedata i de deltakende havnene for å sikre oppdaterte og kvalitetssikrede data etter en nasjonal standard.
- Redigering av havnedata: Bidra til utvikling av webkartklient for enklere redigering av havnedata.
- Utvikling av en nasjonal digital løsning for sikringskontrakter: Standardisere og effektivisere prosessen for adgang til ISPS-godkjente havneanlegg gjennom en felles digital løsning.
- Integrasjon med SafeSeaNet: Utrede, spesifisere og teste integrasjon mellom havnenes IT-systemer og SafeSeaNet for å forbedre samhandlingen mellom digitale systemer på skip og i havn.
- Oppdatering og ajourføring av havnedata og dybdedata har vi kjempegod kontroll på etter både Digital Havn og flere tidligere digitaliseringsprosjekter. Vi er også i mål med å utvikle en felles nasjonal løsning for sikringskontraker. Kun målsettingen om integrasjon mellom SafeSeaNet og havnenes it-systemer er foreløpig ikke oppnådd, sier Hege Berg Thurmann.
SAMARBEID: Norske havner står overfor en betydelig transformasjon gjennom digitaliseringsprosjektet Digital Havn.
På bildet: Prosjektleder Maléne Peterson fra Norkart og Hege Berg Thurmann, prosjekteier og FDVU-direktør i Oslo Havn.
Integrasjon med SafeSeaNet - EU-direktiv forsinker
SafeSeaNet Norway er den nasjonale meldeportalen der skip bestiller los og sender myndighetspålagte ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter. Når skipene melder inn anløp i SafeSeaNet går ikke detaljene automatisk videre inn i it-systemet til mottakshavnen. Dataene om skip og last formidles gjerne til havnen fra skipsagent via e-post, VHF eller telefon og må legges inn manuelt i mottakssystemet av havnevakten.
- Havnevaktene er jo veldig frustrert over at den integrasjonen ikke er på plass. Den store drømmen for prosjektet har vært å oppnå toveis anløpskoordinering og integrasjon mellom mottakshavnene og SafeSeaNet. Det har dessverre vist seg å være vanskelig blant annet på grunn av en nært forestående oppdatering av SafeSeaNet med utgangspunkt i nytt EU-direktiv for skipsrapportering, forklarer prosjektleder Maléne Peterson fra Norkart.
Denne oppdateringen, som er ventet i august 2025, kan på et senere tidspunkt legge grunnlaget for videre integrasjon mellom SafeSeaNet og havnenes it-systemer. For å få til integrasjon av gods- og lasteinformasjon må strukturen på varegrupper og lastetyper ha samme struktur som dataene i SafeSeaNet. Målet ble derfor å enes om en struktur som vil fungere når den nye versjonen av SafeSeaNet kommer på plass.
- Selv om vi ikke har kommet i mål med toveis integrasjon mot SafeSeaNet har prosjektet gjennomført piloter, identifisert brukerbehov og konkrete tiltak som kan implementeres når oppdateringen av SafeSeaNet er på plass. En av drømmene til havnevakten er å få til en bedre integrasjon med tanke på bestilling av tjenester, slik at kundene kan rutes direkte fra SafeSeaNet inn i bestillingssystemet. Kystverket ønsker ikke at SafeSeaNet skal være et bestillingssystem, men man må likevel få til integrasjon mellom SafeSeaNet og havnesystemer som for eksempel Port fra Grieg Connect. Med en integrasjon vil informasjon om skipet og seilasen kunne overføres til havnesystemet når kundene går videre til bestilling, slik at en unngår dobbeltregistrering av informasjon. Dette vil ha stor verdi for havnevakter og skipsagenter, forklar Peterson.
Nasjonal digital løsning for sikringskontrakter
å etablere en nasjonal digital løsning for sikringskontrakter i forbindelse med prosjektet Digital Havn. Bildet er tatt på Vippetangen utenfor Skur 38.
En viktig del av prosjektet har handlet om å etablere en nasjonal digital løsning for sikringskontrakter. En sikringskontrakt er en avtale mellom et havneselskap og en virksomhet som regelmessig benytter havneanlegg. Denne kontrakten regulerer ansvar, kompetansekrav, sikringsoppgaver og adgang til ISPS-godkjente havneanlegg.
- I dag har leverandørene som må ha tilgang til havner veldig mange forskjellige avtaler med ulike havner. De bruker mye ressurser på å skaffe tilgang for blant annet lastebilene og sjåførene som skal inn i havnene. Derfor har vi nå etablert en bransjestandard for bruk av digitale sikringskontrakter, sier prosjektleder Peterson.
Arvid B. Nygaard, sikkerhetssjef i Stavangerregionen Havn, har ledet arbeidet sammen med Hans-Petter Bakke fra Security Risk AS.
- En februardag i 2022 lanserte Arvid visjonen sin: Går det an å få til en nasjonal sikringskontrakt for havner som er digital? Hvordan går vi fra analogt til digitalt uten å måtte beholde begge deler? Hva gjør vi når vi får spørsmål om hvordan kontrakten ser ut på papir og må svare den er digital! Ja, men det må da likevel gå an å få en papirkopi på pdf? NEI, DEN ER DIGITAL!
Slik forklarer Hans-Petter Bakke på humoristisk vis ambisjonen om å etablere en nasjonal, digital sikringskontrakt.
For å få tilgang til å utføre oppdrag i havner må virksomheter søke om separate sikringsavtaler for hver havn de opererer i. Dagens praksis er uoversiktlig og tung å administrere. Bare Stavangerregionen Havn har 350 sikringskontrakter og det finnes trolig langt over 2000 sikringskontrakter nasjonalt.
Med dagens system må hver enkelt virksomhet inngå en sikringskontrakt med hver enkelt havn. Hvis seks ulike virksomheter skal ha tilgang til seks ulike havner innebærer det at trettiseks kontrakter må inngås og følges opp.
Med bruk av nasjonal digital sikringskontrakt innføres et mer effektivt og oversiktlig system hvor antall kontrakter reduseres og gir en bedre oversikt for alle som deltar i ordningen.
Primærhavn er den første havnen der en virksomhet inngår en sikringskontrakt. Deretter kan virksomheter som har behov for adgang til flere havner/havneanlegg enkelt søke adgang til andre havneanlegg (sekundærhavner).
- I Havne-Norge har vi i over seks hundre ISPS-godkjente havneanlegg. Ved å lage én felles, standardisert og digital sikringskontrakt vil det forenkle hverdagen for alle virksomheter som har behov for tilgang til ett eller flere havneanlegg. Dette innebærer en effektiviseringsgevinst både for havnene som deltar i ordningene, og virksomhetene som har behov for adgang til havnene. Havnene som deltar i ordningen vil også kunne dele informasjon om alvorlige sikringsbrudd, som blant annet bidrar til bedre sikring forklarer Arvid B. Nygaard.
Sikringskontrakten er digitalisert i et datasystem utviklet av Grieg Connect, hvor Norske Havner er eier av bransjestandarden – Retningslinjer for bruk av nasjonal sikringskontrakt for ISPS-godkjente havneanlegg – offentliggjøres i nær fremtid.
Redigering av havnedata – markedet har våknet
I tillegg til å gjennomføre kartlegging av havnedata og dybdedata i de deltakende havnene har prosjektet vært en pådriver for å etablere en brukervennlig kartløsning for innsyn i og enkel oppdatering av havnedata.
- Da prosjektet startet i 2023 var det veldig tungvint å redigere havnedata – det var høy brukerterskel å bruke QGIS til redigeringen, og de som brukte Port til dette formålet opplevde det som ustabilt. Vi så et behov for en enkel applikasjon for oppdatering og redigering av havnedata, sier prosjektleder Maléne Peterson.
Digital Havn gjennomførte først en pilot sammen med studenter fra NTNU.
- Studentene fikk i oppgave å lage en prototype på webklient for enkel redigering av geometri og egenskaper direkte på Kartverkets databaser. Prototypen var en suksess og ble demonstrert bredt i både fag- og leverandørsamlinger. Prototypen ble videreutviklet i samarbeid med Norkart for håndtering av sikkerhetskrav og rikere funksjonalitet. Utviklingen har vært en suksess og virkelig stimulert leverandørmarkedet. Nå leverer flere etablerte kartleverandører web-baserte produkter for brukervennlig oppdatering og redigering av havnedata etter standarder utviklet i prosjektet. Metodikken med tett samarbeid med studenter, akademia, leverandører og fagfolk i havner har vist seg å være svært effektivt og overgått våre forventninger til resultat i prosjektet, sier Peterson.
Veien videre
Prosjektet Digital Havn legger grunnlaget for en mer effektiv og bærekraftig havnedrift i Norge. Standardisert digital infrastruktur muliggjør raskere og mer presise havneoperasjoner, reduserer kostnader og øker kapasiteten.
- Prosjektets overordnede mål har vært å levere oppdaterte digitale løsninger til Havne-Norge. For å oppnå effektivitetsgevinster er det viktig at produktene tas i bruk og at de åpne dataene blir kontinuerlig oppdatert, sier Hege Berg-Thurmann.
Erfaringene fra prosjektet – og forløpere som Norsk digital havneinfrastruktur - danner grunnlaget for fremtidige initiativer innen digitalisering av norske havner.
- Ved å fortsette arbeidet med digitalisering og integrasjon av systemer vil norske havner stå bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer og muligheter innen sjøtransport. Når oppdateringen av SafeSeaNet er på plass kan det være naturlig å søke støtte til et nytt digitaliseringsprosjekt hvor toveis integrasjon mellom SafeSeaNet og havnas it-system er et naturlig og viktig mål, sier Berg-Thurmann.
Fakta:
Havnedata: Havnedata er viktige data om havnen i forbindelse med et skispsanløp. Produktspesifikasjon for Havnedata: Havnedata - Geonorge Register
Nasjonal havnedatabase: Når en havn er kartlagt sendes dataene til Kartverket, som legger de inn i Nasjonal havnedatabase, slik at de blir tilgjengelig for visning i kystinfo.no. Tilgang til å bruke dataene får man gjennom Kartverkets databaser.
Hvem er involvert i prosjektet: Tjue norske havner, Kartverket og Norske havner, med Oslo Havn som prosjekteier.
Prosjektledelse: Norkart og Kartverket.
Deltakende aktører: Kartverket og Norske Havner