Skulpturen, som er laget av kunstner Håkon Anton Fagerås, hedrer norske og britiske agenters innsats i motstandskampen under den tyske okkupasjonen av Norge.
Skulpturen er etablert som en del av The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project.
Prosjektet ble opprettet for å øke kunnskapen om samarbeidet mellom britiske og norske etterretnings- og motstandsorganisasjoner under andre verdenskrig. Initiativet ledes av historikeren Tony Insall og John Andrews, og har prinsesse Anne som beskytter.
En helt spesiell glede
Prinsesse Anne ble ønsket velkommen til avdukingsseremonein på Normandieplassen av utenriksminister Espen Barth Eide, havnedirektør Ingvar M. Mathisen og Erlend Pehrson, prosjektleder for Oslo Havn.
- Det er en helt spesiell glede å få være med på avdukingen av Coastwatchers-monumentet her i dag, i denne havnen, hvor så mye av Norges historie har utspilt seg, sa prinsesse Anne i sin tale.
Under et besøk til Norge i 2024 kunngjorde prinsesse Anne at The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project ville bestille en skulptur som skulle hedre norske agenter i SOE (Special Operations Executive) og SIS (Secret Intelligence Service). Samtidig ga hun uttrykk for at hun gjerne ville vende tilbake når monumentet var ferdigstilt. Tirsdag fikk hun anledning til nettopp det.
- Denne skulpturen har historisk betydning av flere grunner. Først og fremst er den et fysisk symbol på det bemerkelsesverdige samarbeidet mellom våre to land i arbeidet med å frigjøre det norske folk fra okkupasjonen. Den er også den første skulpturen som offentlig anerkjenner SIS sine krigsoperasjoner i noe land, samtidig som den hedrer innsatsen til både SIS og SOE, sa prinsessen.
Utenriksminister Espen Barth Eide fremhevet både det historiske og det nåværende militære samarbeidet mellom Norge og England.
– At dette monumentet har fått sin plassering her, tett ved Forsvarets strategiske hovedkvarter og Forsvarsdepartementet, gir god mening. Det samme gjør plasseringen i denne havnen, som så mange har seilt til og fra på vei mellom Norge og Storbritannia. Jeg vil benytte anledningen ikke bare til å markere det som var, men også det som alltid vil bestå. Og igjen vil jeg rette en stor takk til Deres Kongelige Høyhet for deres tilstedeværelse. Vi er svært beæret over besøket, og det gjør dette til en helt spesiell anledning.
En mindre kjent del av motstandskampen
- Ved slutten av andre verdenskrig ga verken britiske eller norske myndigheter noen offentlig anerkjennelse av det nære samarbeidet mellom den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service (SIS) og Special Operations Executive (SOE), og deres norske motparter i motstandsgruppene Linge-kompaniet og Milorg. Dette var beklagelig, gitt den betydelige betydningen arbeidet deres hadde for den allierte krigsinnsatsen, men skyldtes det omfattende hemmeligholdet rundt britiske etterretningsoperasjoner, skriver Tony Insall i invitasjonen til avdukingen.
Mange kjenner til motstandsaksjoner som tungtvannsaksjonen på Rjukan og senkningen av SF Hydro. Mindre kjent er innsatsen til de mange agentene som samlet etterretning langs norskekysten.
- Norske SOE-agenter sto bak en rekke andre effektive sabotasjeaksjoner, blant annet ødeleggelsen av fabrikker som produserte viktige råvarer for den tyske krigsindustrien, aksjoner mot ubåtvirksomheten og sprengning av jernbanelinjer og broer for å forsinke transporten av tyske styrker til Vest-Europa i krigens siste fase. Alle disse operasjonene krevde grundige forberedelser, nøye rekognosering og detaljerte observasjoner av målene, sier Insall.
Varig minnesmerke over motstandsarbeidet
Han opplyser at det gjennom krigen var mer enn hundre SIS-stasjoner i Norge som samlet inn etterretning. De viktigste var bemannet av kystobservatører som rapporterte om tyske marine- og handelsfartøyers bevegelser.
På avsidesliggende «eremittstasjoner» måtte agentene, som ofte arbeidet i par, klare seg alene over lange perioder. En av de mest suksessrike var Ole Snefjellå, som arbeidet i til sammen atten måneder ved tre forskjellige eremittstasjoner mellom 1942 og 1944. Han ble kreditert for å ha bidratt til senkningen av tolv handelsskip.
- Vi har som mål å øke offentlig bevissthet om og anerkjennelse av dette viktige kapitlet i norsk og britisk historie. Som en del av prosjektet har vi bestilt en skulptur som skal være et varig minnesmerke over motstandsarbeidet, sier Tony Insall.
En del av Normandieplassens historie
På Normandieplassen står fra før både minnetavlen over norske falne under Operasjon Overlord i Normandie og Monument Orlogsgast. Da planene for det nye monumentet ble utviklet, ble det bestemt at de tre minnesmerkene skulle samles på samme plass.
– Normandieplassen forteller allerede viktige historier om Norges maritime historie og frigjøringskamp. Med Coastwatchers får vi et nytt monument som synliggjør innsatsen norske og britiske agenter la ned i det skjulte under krigen. Oslo Havn er stolt over å forvalte et minnesmerke som vil bidra til at denne historien blir kjent for nye generasjoner, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Oslo Havn er grunneier på Normandieplassen og har tilrettelagt for etableringen av statuen på vårt område. Vi skal ha ansvaret for forvaltning og vedlikehold av verket. I forkant av avdukingen har Oslo Havn oppgradert Normandieplassen med nye benker og utført steinarbeider rundt statuen. –
- Oslo Havn vil rette en stor takk til initiativtakerne bak dette viktige monumentet, særlig Tony Insall og John Andrews. Prosjektet hadde heller ikke vært mulig uten den betydelige støtten fra Den Norske Krigsforsikring for Skib, som har finansiert monumentet, og Norsk Billedhoggerforening, som på kort tid gjennomførte kunstkonkurransen. Resultatet er et flott og verdig monument skapt av billedhugger Håkon Anton Fagerås, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
PRESSEALBUM: Nytt monument hedrer norsk-britisk motstandskamp | Oslo Havn KF
Fakta:
Statue: På vegne av The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project utlyste Norsk Billedhoggerforening i 2025 en åpen prekvalifisering for et nytt minnesmerke over SOE- og SIS-agentenes motstandsinnsats i Norge under den tyske okkupasjonen 1940-1945. Tre kunstnere gikk videre til finalerunden og utarbeidet miniatyrmodeller av sine forslag. Konkurransen ble vunnet av Håkon Anton Fagerås.
Avduking: Statuen Coastwatchers ble avduket av Prinsesse Anne og Espen Barth Eide på Normandieplassen 6. oktober 2026.
Initiativtakere: The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project, etablert av John Andrews og den britiske historikeren Tony Insall, står bak monumentet Coastwatchers.
Plassering:
Coastwatchers har fått plass på Normandieplassen sammen med Monument Orlogsgast av Per Palle Storm og Normandiemonumentet.
Normandiemonumentet – avduket i 2022 – viser et relieff av Normandies strender. Monumentet bærer en plate med navnene på de nordmenn som falt under Operation Overlord fra 6. juni til 25. august 1944.
Monument Orlogsgast ble avduket i 1992. Monumentet hedrer alle som gjorde tjeneste i fellesflåten under dansketiden i 1510-1814, og i Den kongelige norske marine fra 1814-1945.
I umiddelbar nærhet - tvers over veien ved Akershus festning - finnes også deportasjonsmonumentet “Sted for erindring”. Deportasjonsmonumentet ble fredet i 2022, og er et viktig minnesmerke over norske jøder som ble deportert under andre verdenskrig.
Forvaltning: Oslo Havn er grunneier på Normandieplassen og skal ha ansvaret for forvaltning og vedlikehold av verket. I forkant av avdukingen har Oslo Havn oppgradert Normandieplassen med nye benker og utført steinarbeider rundt statuen.