Onsdag i forrige uke kom øyeblikket Marius Kolbenstvedt har lengtet etter. Scenekunstneren fra Bomansvik kunne endelig besøke datteren på Jylland.
Når vi møter Kolbenstvedt på Vippetangen tirsdag har Pearl Seaways allerede ligget til kai i en time. Marius er en av de siste som kommer ut av fergeterminalen.
DFDS seiler for tiden med 300-400 passasjerer per avgang på Københavnbåten. Kapasiteten er over to tusen.
Grensekontrollen tar lenger tid enn normalt.
Alle må vise koronasertifikat og noen blir sendt til testing.
Kolbenstvedt virker glad og åpen. Han er lett å ta kontakt med der han beveger seg rolig ut i dagslyset.
— Jeg har en datter i Danmark som jeg ikke har sett på over ett år på grunn av omstendighetene. Da det åpnet tenkte jeg at nå er tiden for å dra. Det var stor gjensynsglede, forteller han.
Kolbenstvedt har brukt tiden sammen med datteren til å reise litt rundt i Danmark.
— Det har vært veldig bra å besøke henne. Det er fortsatt deilig å være norsk i Danmark. Det er ganske rolig og ikke fullt med turister. Det har vært et langt år for de fleste av oss. Det er fint at det åpner igjen nå.
Scenekunstneren har savnet datteren og å kunne opptre for publikum.
— Det har vært mye tørrtrening. Jeg har forberedt meg for ting som har blitt avlyst. Eller bare spilt for kamera. Og det fungerer ikke. I mai begynte vi med festivaler igjen. Jeg har spilt på to festivaler. Nå krysser vi fingrene og håper det holder seg, sier Kolbenstvedt.
For han var båten kun et transportmiddel for å treffe datteren. For familien Sivertsen fra Oslo er båtturen selve poenget. Vi treffer reisefølget på syv i avgangshallen.
Bestemor Ellinor, Magnus og Hedda med døtrene Lotte (4) og Selma (2) og Andreas med datteren Sara (11), skal ikke i land i København. Kun Ellinor og Magnus er fullvaksinert.
Men alle vil gjerne om bord på båten.
For at det skal skje må Andreas løse et problem. Telefonen har gått i lås. Bak den svarte skjermen finnes koronapasset.
Andreas låner et simkortverktøy i informasjonsskranken og setter simkortet i Ellinors telefon.
Mens onkel Andreas jobber med å få tilgang til koronapasset, kan Lotte fortelle at hun også har en viktig jobb.
— Min jobb er å bli stor og flink til å tegne, sier fireåringen.
Lotte er ikke sikker på om hun har kjørt denne båten før.
— Jeg gleder meg så mye, mamma!
Andreas husker heldigvis kodene til telefonen uten problemer. Nå kan alle bli med på reisen!
Ferieplanene til familien Sivertsen er preget av usikkerhet rundt gjenåpningen.
— For oss handler dette om å gjøre noe for barna. Det blir ikke den lengste turen, men det er godt å komme seg litt bort, avslutter Andreas.