- Havnestyret er fornøyd med god utvikling i inntekter og netto driftsresultat. Godsvolumet gjenspeiler samfunnsøkonomien. I en periode med dyrtid og lite aktivitet i byggebransjen, er vi glade for likevel å kunne presentere gode resultater, sier havnestyreleder Anne Haabeth Rygg.
Havnedirektør Ingvar M. Mathisen sier: - Med moderne infrastruktur og god kapasitet står havna godt rustet til å håndtere både nye godsstrømmer og økende passasjertrafikk. Dette skal vi jobbe for i fremtiden.
Endrede markedsforhold ga store utslag i de ulike godskategoriene, men samlet sett ble det en jevn vekst i 2025.
Gods
Containertrafikken økte med 10 prosent til totalt 262 530 TEU, uten at det forelå særskilte endringer i ruteopplegg eller skipsmønstre. Utviklingen vurderes som konjunkturdrevet og i tråd med normal variasjon i internasjonal logistikk.
Stykkgods økte noe. Veksten må ses i sammenheng med store byggeprosjekter i regionen, økt mengde rivematerialer og prefabrikkerte byggeelementer som ble håndtert i havna.
Tørrbulkvolumet økte markant med nesten 16 prosent. Økningen skyldtes i hovedsak håndtering av gjenvinningsmasser fra større offentlige prosjekter i Oslo. Blant dem var tunnelprosjekter på Ring 1 og ny vannforsyning til Oslo.
Våtbulk hadde en tydelig nedgang på 11,4 prosent. Dette samsvarer med en langsiktig, fallende trend de siste fem årene. Etterspørselen etter tradisjonelle drivstoffprodukter er lavere. I markedet er det endringer i energibruk, teknologi og lagerstrategi.
Kjøretøy hadde en importøkning på 13,5 prosent fra året før. Økningen kom gjennom året. Toppen var tydelig mot slutten av 2025, som følge av endringer i norske avgifts- og rammebetingelse. Importen domineres av kjøretøy fra Harald A. Møller.
Passasjerer Den samlede passasjertrafikken over Oslo Havn økte til 6,57 millioner passasjerer, en vekst på 5,6 prosent fra 2024. Veksten kom både fra cruise og lokaltrafikk.
Utenrikstrafikken økte samlet med 1,7 prosent. Cruise vokste betydelig (26 prosent). Utenriksfergene hadde en moderat nedgang.
Lokal passasjertrafikk økte med 7,7 prosent. Dette indikerer et sterkt år for lokal rutetrafikk og turisttrafikk i Indre Oslofjord.
Driftsinntekter
Driftsinntektene fra havne- og utleievirksomheten økte til kr 522 millioner fra kr 469 millioner året før. Netto driftsresultat var kr 195,4 millioner (kr 168 millioner i 2024). Kr 135,4 millioner er overført til investeringsregnskapet og det øvrige er avsatt til disposisjonsfondet.
- Oslo Havn har økt prisene jevnlig de siste årene, i takt med prisutviklingen i samfunnet. Samtidig har havneaktiviteten utviklet seg bedre enn forventet gjennom året. Økte anløpsvolumer, høyere trafikk innen cruise og passasjersegmentet, samt høyere leieinntekter fra utleievirksomheten bidro til inntekter betydelig over budsjett, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Salg- og leieinntekter økte med kr 45 millioner. Utleievirksomheten sto for rundt kr 6,6 millioner av den samlede inntektsveksten.
Fra 2026 premieres miljøvennlige skip med inntil 100 prosent rabatt. Det betyr at godsskip som seiler utslippsfritt inn og ut av havna slipper kaivederlag. Bulk og containerskip, som bruker landstrøm, får rabatt. Skip som ikke benytter miljøvennlige løsninger, må betale mer.
Høyt investeringsnivå
Det gjennomføres store investeringer i nye kaier og havneinfrastruktur, samt i miljøtiltak. Investeringene i 2025 var på kr 338 millioner. Det er 21% høyere enn året før. I perioden 2025-27 planlegges det investeringer på om lag kr 1,3 milliarder. Den største investeringen er rehabilitering av kaia Kneppeskjær Øst. Den skal brukes til utskipning av CO2 fra karbonfangstanlegget på Klemetsrud.
Avkastningen på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (1,5 prosent) var likevel ikke tilfredsstillende i 2025. Dette er klart under måltallet på 6 prosent, og skyldes både lav lønnsomhet og økt kapitalbinding. I årene som kommer vil Oslo Havn få redusert likviditet som følge av det høye investeringsnivået.
En viktig premiss fremover for finansiering av havneinvesteringer og utbytte til vår eier Oslo kommune er forutsigbart utbytte fra datterselskapet Hav Eiendom AS. Det tar imidlertid flere år å realisere denne eiendomsmassen. Kommunale planprosesser tar lang tid. Det er ikke klart når datterselskapet kan ferdigstille utbygging av en ny, stor bydel på Grønlikaia. Inntektene fra Grønlikaia er viktige for å kunne realisere en ny bydel på Filipstad.
- En fremdrift i disse byutviklingsprosjektene vil sikre at eier, Oslo kommune, kan ta utbytte, sier havnestyreleder Anne Haabeth Rygg.