Nullutslippshavn i Oslo

Oslo Havn skal bli utslippsfri og samarbeider med aktørene i havna for nullutslippsløsninger for skip og landtransport.

Publisert: 10.02.2021

Illustrasjon nullutslipp i havn og by uten tekst
Nullutslipp med bynær havn. Oslo er på god vei til å utvikle havna uten utslipp. llustrasjon: Oslo kommune

Oslo er blant verdens mest klimabevisste og miljøambisiøse havnebyer.

Innen 2030 skal byen fjerne 95 prosent av klimagassutslippene. I Oslo havn skal utslippene ned med 85 prosent i samme periode, og på sikt bli utslippsfri. 

Veitrafikken, avfallsbrenning og energiforsyning er byens største utlippskilder. Havna og skipsfart står for 3 prosent av klimagassutslippene i Oslo.

image5o9b.png
Oslos utslippskilder i 2018. Illustrasjon: Oslo kommune

 

Verdens første utslippsfrie havn

Oslo Havns visjon er å bli verdens mest miljøvennlige bynære havn. Planen for nullutslippshavna er lagt, og ble vedtatt av bystyret i 2018

Nå skal planen gjennomføres. Elektrisk drift istedenfor fossilt til all transport på land. Landstrøm til alle typer skip, og utslippsfri seiling må gjennomføres for å nå klimamålet.

Det vil kreve samarbeid mellom Oslo Havn, kundene i havna og næringslivet i Oslo. Sammen kan vi gjøre havna og byen utslippsfri. 

Havna er en viktig tilrettelegger for å få transport av last og varer over på utslippsfrie drivstoff.

Oslo Havn vil i årene framover gjøre store investeringer i strømnettet. Det vil bli tilrettelagt for at skip skal kunne bruke landstrøm og lade sine batteri. Utstyr og maskiner i havna blir ladet, og lastebiler og tog kan frakte varene videre.

Utbyggingen av nullutslippshavna har betydelige kostnader. Bare i godshavna i Sydhavna vil det de neste tiårene investeres over 200 millioner i nødvendig utslippsfri infrastruktur. I tillegg må rederiene bygge om skipene og havneaktørene må investere i nytt utstyr og maskiner.

Sjøveien er miljøveien 

Oslo har Norges største gods- og passasjerhavn. I løpet av en uke kommer mellom 50 og 70 skip til Oslo havn. Fra godshavna i Oslo kan varer distribueres til halve landets befolkning med under tre timers kjøring.

Havnas viktigste miljøtiltak er å overføre gods fra vei til sjø. Sjøtransport mer enn halverer utslippene til transport. Derfor planlegger Oslo Havn en vekst i takt med byen med 50 prosent mer gods og 40 prosent flere passasjerer innen 2034.

Landstrøm til skip 

De største utslippene i havna er fra skip. Første steg på veien mot en utslippsfri havn er å redusere utslipp av diesel når skipene ligger til kai. Landstrøm betyr at skipene kobler seg på strømnettet i havna og reduserer bruken av diesel.

Landstrøm gir redusert lokal luftforurensning, klimagassutslipp og mindre støy.

Utenlandsfergene som står for de største utslippene får allerede landstrøm i Oslo. I 2019 ble utenlandsfergene til Danmark koblet til et nybygget landstrømanlegg på Vippetangen. Color Line har hatt landstrøm for sine to cruiseferger på Hjortneskaia siden 2011.

'Bilde
LANDSTRØM. Byrådsleder Raymond Johansen klippet snoren til det nye landstrømanlegget til utenlandsfergene på Vippetangen 8. januar 2019. Daværende nærings- og eierskapsbyråd Kjetil Lund, miljø- og samferdselsminister Lan Marie Berg og havnedirektør Ingvar M. Mathisen. Foto: Heiko Junge NTB/ Scanpix.

 

Målet er utslippsfrie utenlandsferger både ved kai og i inn- og utseilingen innen 2025. Dette kan løses ved landstrøm, kombinert med batteridrift og fornybare drivstoff. I nullutslippsplanen er det satt krav til landstrøm for cruise innen 2025.

Utslippsfrie lokalferger

Nesoddbåtene er Norges største fergesamband med årlig fire millioner reisende mellom Nesodden og Oslo. Norleds ferger ble utslippsfrie i 2020. Tidligere har Nesoddenbåtene brukt flytende naturgass (LNG) og fornybar biodiesel. 

image0jysg.png
ELEKTRISK LOKALFERGE. Flere millioner mennesker reiser årlig utslippsfritt mellom Oslo og Nesodden. Batteriene lades på kaia foran rådhuset. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien  

 

Ruters nye øybåter er under bygging. Boreal vil sjøsette den første elektriske øybåten i 2021. De skal også lade ved ved rådhusbryggene. 

Oslo kommune krever som bevisst innkjøper nullutslippsløsninger, slik Statens Vegvesen har gjort på flere fergesamband. I løpet av 2021 vil det være mer enn 70 elektriske ferger i drift i Norge.

Utslippsfri godshavn 

Elektrifisering av godshavna i Oslo er spesielt viktig, fordi det kan redusere utslipp i transportsektoren langt utover havnas grenser. Utslippene fra godshavna står for nesten halvparten av havnas utslipp (18 000 tonn av totalt 40 000 tonn i 2018). 

imageu2q7.png

Det planlegges for landstrøm til godsskip i Oslo og utslippsfri godshåndtering på land. Norges største og mest moderne containerterminal, Yilport Oslo er på god vei til å bli utslippsfri. 

Daglig togavganger frakter i dag drivstoff til Gardermoen. Det jobbes med bedre tilknytning mellom containerterminalen i havna og godsterminalene på Alnabru.

Oslo Havn satser på økt energieffektivitet i hele havna med elektrisktransport og terminalutstyr, landstrøm ogfornybart drivstoff til skip.
ENERGIEFFEKTIV. Oslo Havn satser på økt energieffektivitet med elektrisk
transport og terminalutstyr, landstrøm og
fornybart drivstoff til skip. Illustrasjon: Hafslund Eco  

Ladestrøm

For å nå målet om 85 prosent reduksjon i 2030, er ikke landstrøm nok. Skipene må kunne seile utslippsfritt fra Oslo. Da må havner kunne levere ladestrøm eller andre alternative drivstoff.

Oslo Havn har utredet det som trengs av elektrifisering for å bli en nullutslippshavn. Bruk av lokalprodusert biogass og hydrogen er også vurdert som mulige løsninger. 

I en bynær havn, der varer fraktes lengst med skip, kan Oslo bygge et utslippsfritt logistikksystem, på sjø og på land, som vokser uten at utslippene øker.

Utslippsfri håndtering i havna

Samtidig som godshavna skal effektivisere arealbruken, planlegges det bygging av flere ladeanlegg. Lading av elektriske trucker, lastebiler, transportbånd og annet nødvendig utstyr må til for å håndtere last og varer utslippsfritt.

Oslo Havn har redusert egne utslipp fra arbeidsbåter og kjøretøy fra 230 tonn i 2015 til 2,8 tonn i 2020 ved å fase ut fossile kjøretøy og investere i elektrisk. Arbeidsbåtene og kjøretøyene ble fossilfrie i 2019. 

Verdens første elektriske miljøbåt av sitt slag, Pelikan 2 er spesialdesignet for å plukke søppel fra havnebassenget i Oslo. 

Oslo Havns nye miljøbåt Pelikan 2.
INNOVATIVT SAMARBEID. Oslo Havn og skipsverftet Grovfjord Mekaniske har utviklet verdens første elektriske miljøbåt av sitt slag. Pelikan 2 fjerner søppel fra Oslo havn. Foto: H.K. Riise  

 

Sirkulærøkonomi i havna med karbonfangst 

Avfallsforbrenning står for nesten 20 prosent av Oslos
utslipp. For å få ned klimagassutslippene fra avfallsforbrenning er man avhengig av CCS – karbonfangst og lagring. Dette skal lagres i norsk kontinentalsokkel. Da er man helt avhengig av at CO2 fraktes med skip fra Oslo Havn. For å frakte flytende karbon trengs det tilpassede tankskip og ny infrastruktur i havna.Havne- og miljøsymboler i png-format.

 

Internasjonale og nasjonale krav til utslippsfri sjøtransport

Global skipsfart utforsker og tar i bruk mer ren energi. Skip står for nesten 90 prosent av all varetransport og tre prosent av de globale klimagassutslippene.

20 prosent av verdens skip står for 80 prosent av utslippene. Det er de store frakteskipene som seiler på alle verdens hav. Slike store "deepsea" skip kommer ikke til Oslo. 

Den FN baserte internasjonale sjøfartorganisasjonen, IMO setter krav til mer effektiv energibruk i 2030 med mål om at alle skip er fossilfri i 2050. Norge var en pådriver for dette. 

Skipsfarten utvikler og vurderer flere alternative drivstoff. Rederiforbundet ser at flere av medlemmene er i gang med grensesprengende prosjekter innen hydrogen, ammoniakk, biogass og elektrisitet. 

I nasjonal handlingsplan for grønn skipsfart  har regjeringen satt målet og retningen: 

"Regjeringens ambisjon er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Norge er verdensledende på grønn omstilling i alle deler av skipsfarten, men omstillingstakten må økes betydelig for å innfri disse ambisjonene". 

Oslo Havn og Klimaetaten i Oslo deltar i Grønt skipsfartsprogram (GSP). GSP er et partnerskaps-program mellom private og offentlige aktører, som gjennom konkrete piloter iverksetter regjeringens maritime strategier og planer. Målet er å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart.