Flaskepost til Afrika fanget opp av Pelikan II

Fireåring kastet flaskepost, med håp om besøk fra utlandet. Fikk drømmedag på miljøbåten Pelikan II.

Publisert: 01.09.2021

Kaptein Joel og pappa Magnus styrer skuta

En sommerdag i juli fikk Joel (4) en klar idé. Han ville ha besøk fra utlandet. For å iverksette ideen ble faren, Magnus, med på ferden. Turen ble lagt til Bjørvika. Herfra kastet de ut en flaskepost. En flaskepost som senere skulle vise seg å få uante følger.

− Vi har funnet litt forskjellig flaskepost opp gjennom tidene, men det er ikke alt som overlever, forteller kapteinen på Pelikan II, Odin Kjønaas.

− Det var derfor vi kjøpte skrukork, svarer Magnus med et smil.

Joel og Magnus har ankommet Sukkerbiten, ikke langt fra der de først kastet flaskeposten. Joel står klar på brygga iført Ninjacaps, og har med seg kun det høyst nødvendige til turen; en rød bøtte, en liten spade og diverse andre leker.

− Stig på, utroper kapteinen.

Det var den helelektriske miljøbåten Pelikan II som fant flaskeposten på en av sine daglige miljørunder i havna. I brevet stod det: «Jeg heter Joel, jeg er 4 år. Hvis du vil komme på besøk til meg, reis helt til Norge. Jeg har mange leker».

− Hvor fant dere den? spør Magnus.

− Rett her ute i Bjørvika, svarer Odin.

− Det var her vi kastet den, meddeler Magnus.

En kortvarig flaskepostreise med andre ord. Kapteinen løfter Joel opp i førersetet.

− Hvor ville du at flaskeposten skulle havne? spør den avtroppende kapteinen.

− I Afrika, meddeler den unge kapteinen.

En telefon fra Oslo Havn hadde han nok neppe ventet seg. Odin instruerer kaptein Joel. Knappene er mange og skjermene lyser.

− Hvis du tar hånda di her, så dytter du den oppover, forklarer Odin.

Joel dytter spaken. En kurv ytterst på båten går opp.

− Og nå kan du slippe. Sånn plukker Pelikan søppel, og det var sånn vi plukket opp flaskeposten din, konstaterer den forhenværende kapteinen. 

I kurven ligger en nedslitt benk, en uåpnet chipspose og diverse andre gjenstander. 

− Hva er den knappen til? spør kaptein Joel og peker på en av de mange knappene.

− Det er hornet, forteller Odin, og trykker på knappen. Båten gir fra seg et høyt tut.

− Hva med den? spør Joel og peker på en annen knapp.

− Det er nødstopp. Den må vi ikke trykke på, skyter Odin raskt inn.

Den lydhøre kapteinen, Joel, trykker ikke på nødstoppknappen, men på hornet. Båten tuter nok en gang. Kapteinen nikker når han blir spurt om han har kjørt båt før.

− Så greit! Da tar du over jobben min, sier Odin.

Mon tro om neste stopp blir i Afrika.

− Har dere funnet noen skatter? spør Magnus.

Det har ikke gutta på skuta Pelikan.

− Vi leter fortsatt etter skattkistene, konstaterer Odin.

Men ett og annet har de funnet opp igjennom tidene.

− En gang fant vi et halvt hus. Det fløt rundt i vannet, også sank det igjen, forteller den forhenværende kapteinen.

Pip-pip, over! Det høres ut som lyder fra en walkie-talkie. Kaptein Odin spør om kaptein Joel vil se motorrommet. Det vil han. Ute av førersetet og ned mot motorrommet. Joel går med raske, små skritt. Nede i motorrommet dundrer det.

− Denne får båten til å gå fremover, og det er egentlig alt som trengs. Det er ikke noe kjempestor motor her, men den går på strøm, forteller Odin.

Joel nikker og lener seg mot pappa. Vi går opp igjen. Den lærevillige kapteinen vil gjerne se mer. Ute på dekk peker Joel på tre hvite ballonglignende saker.

− Hva er det? spør han.

− Det er fendere. Det bruker vi når vi legger til kai, så vi ikke ødelegger båten, forteller Odin, og løfter av en fender for å demonstrere.

Vi beveger oss forover i den elektriske båten, og stanser opp ved kurven som sanker inn søppel. Joel må ha bitt seg merke i historien om det halve huset, for brått spør han hvor det er blitt av.

− Det er mange år siden det dukket opp, forteller Odin.

Kurven går opp, og den nedslitte benken blir synlig igjen.

− Det er ikke lov å kaste søppel, konstaterer Joel.

− Det er sant. Man må ikke kaste søppel i sjøen, men vi kommer og plukker det opp, understreker Odin.

Pelikan II nærmer seg Sukkerbiten igjen. Joel tar med seg bøtta med tingene og forlater skuta med Magnus i hånda.

− Tusen takk! Dette var morsomt for både Joel og pappa, sier Magnus.

Neste stopp er Operastranda, men denne gangen er det ikke flaskepost som står på agendaen. Med bøtte og spann for hånden, skal Joel og Magnus grave etter skatter. Hvem vet, kanskje de blir oppringt av Riksantikvaren neste gang?