Oslo Havn har som kjent mål om å bli en nullutslippshavn. Derfor er det avgjørende å legge godt til rette for at leietakere og kunder som holder til på Oslo Havns områder, kan utvikle verdiskapning som grønne bedrifter. Celsa Armeringsstål er et eksempel på en bedrift som tenker grønt i alle ledd. Bedriften er en del av det spanskeide Celsa Group-konsernet, med hovedkontor i Barcelona. Celsa er lokalisert i Mo industripark, i lokalene til det som tidligere huset A/S Norsk Jernverk.
Dette blir til kvalitetsjern i byggeindustrien. Foto: Marthe Landsem
Hvor kommer skrapet fra
Jernet kommer fra industri og husholdning i Oslo. Avfallet blir nøye sortert slik at olje og annen forurensning ikke blir med på lasset. Skrapet bearbeides og kvalitetssikres på lokale gjenvinningsanlegg før det ankommer Sjursøya.
– Det kan for eksempel være sykler, avkapp fra industrien og ellers det vi kaster fra oss i gjenbruksstasjonene, alt mulig slags avfall som er av jern, sier Dag Engmark, ansvarlig for innkjøp av skrap i Celsa Armeringsstål.
Fra Sjursøykaia blir skrapjernet fraktet med skip til Mo i Rana. Hver dag smeltes 3500 tonn skrap i en 100 tonnsgryte på 1600 grader. Når skrapet har fått flytende form, støpes det til emner som kalles billets. Billets blir deretter valset ut i ulike trådkveiler og strenger, og blir på denne måten til ulike armeringsprodukter, som blant annet stålnett, trådkveiler og stenger. De ferdige stålproduktene fraktes deretter tilbake til samme terminal, og brukes som ressurs i nye byggeprosjekter i Østlandsområdet.
Slik går skipene fram og tilbake, alltid med last om bord, enten i form av skrap eller ferdige produkter. Skipene bruker cirka fire døgn på ferden mellom Oslo og Mo i Rana. På Sjursøykaia er det konstant aktivitet med lasting og lossing.
Se hvordan skrapet smeltes om på 1600 glødende varmegrader
Video: Celsa Steelservice
Dette er opprinnelig skrapjern fra Oslos industri og husholdning. Nå er det omstøpt til armeringsjern og byggmateriell og har kommet sjøveien til Sydhavna før det skal gjøre nytte for seg tilbake i Oslo. Foto: Marthe Landsem
Fargen på enden indikerer hvilken by jernet skal til. Foto: Marthe Landsem
Hva blir armeringsjernet til
Armeringsjernet blir i all hovedsak brukt til bygg- og anleggsvirksomhet. Alt fra store signalbygg i Bjørvika til vanlige privatboliger trenger armeringsjern for å holde huset oppreist.
– Skal det bygges en tunell eller ei bru, eller en innendørs skibakke som den de jobber med i Lørenskog nå, så trengs det store mengder armeringsjern, sier Dag Engmark.
Skraphandler Dag Engmark. Foto: Marthe Landsem
Ønsker å bli nullutslippsbedrift
– Det er viktig å gjenvinne skrapjernet, både for å bli kvitt gammelt og ubrukelig skrap som opptar plass, men også for å spare naturen for nye inngrep. Målet er at vi skal klare å bruke opp alt, og ikke etterlate oss noe avfall, sier Dag Engmark.
Celsa Armeringsstål er svært opptatt av å møte samfunnets behov for kvalitetsstål, uten at det skal gå på bekostning av fremtidige generasjoner. Bærekraft er derfor en sentral del av deres virksomhet. Innen 2030 har de som mål å redusere 50 prosent av sine CO2-utslipp, redusere 50 prosent av lokale utslipp, lukke verdikjeden med null avfall og redusere 50 prosent av CO2-utslipp knyttet til transport.
Innen 2050 har Celsa som mål å bli helt utslippsfritt. De benytter allerede elektriske kraner.
– Oslo Havn jobber nå med landstrøm til skipene våre, så vi slipper å bruke dieselmotoren går når de ligger til havn. På lengre sikt ser man også for seg helelektriske skip.
Grønn lønnsomhet
Det er viktig for Celsa å ha beliggenhet tilgjengelig i Oslo, for det er her man kan hente inn materialene. Oslo er en stor by og det mye metall å hente.
– Vi betaler leverandørene for skrapet, forteller Dag Engmark. Vi betaler pr tonn, og selger pr tonn. Den skraphaugen der borte er verdt mange millioner!
Dag Engmark peker på skraphaugen som stadig blir høyere av kranas rydding og flytting av klingende skrap.
– Dette er antakeligvis det grønneste stålet i verden. Vi har i hvertfall ett av de reineste stålverkene i verden, sier Engmark stolt.
Skranglende skrap blir til klingende mynt. Foto: Marthe Landsem
– Celsa sin virksomhet er et godt eksempel på hvordan Oslo Havn legger til rette for å bidra en mer bærekraftig vekst for byen og regionen. Vi erfarer at det økte fokuset på gjenbruk og sirkulær økonomi bidrar til at flere tilsvarende virksomheter nå ønsker å etablere seg i Oslo havn og benytte den miljøvennlige sjøveien for sine varestrømmer, sier trafikkdirektør Einar Marthinussen i Oslo Havn.